5 myter knyttet til kreativitet.

Myte 1 - Kreativitet er noe sjeldent: Forskning viser at mekanismene som ligger til grunn for kreativitet er universelle og noe alle mennesker har. Vi ville ikke kunne fungere som mennesker uten disse. Men tenk deg hva som ville skjedd hvis vi alle sammen hele tiden skulle komme opp med nye ideer og gjøre ting på nye kreative måter? Det ville lett blitt et uoversiktlig anarki og det totale kaos. Ingenting ville vært forutsigbart og alt ville ha foregått i en uendelig endringskarusell. Derfor begrenser vi ofte kreativitet til spesielle situasjoner, yrker eller personer. Dette hjelper oss til å holde orden og struktur i våre omgivelser.
Men hvis vi alle har kreative evner: Kan vi alle bli en Einstein, Beethoven, Shakespeare eller Leonardo DaVinci? Sannsynligvis ikke. Disse kjente personene hadde nok noen meget spesielt velutviklede evner, men vi kan definitivt nå opp til noe av deres potensiale. Hvor høyt bestemmer vi nok i stor grad selv. For det er ingen tvil om at den menneskelige hjernen har et enormt kreativt potensiale. Spørsmålet er hvor mye av dette vi realiserer, og det er først og fremst to grunner til at vi anser kreative evner som noe sjeldent:

Den første grunnen er at vi mangler daglige arenaer for å vise vår kreativitet. Vi er sjelden i situasjoner hvor vi får anledning til å utvikle og trene denne egenskapen. Tenk på hvor kreative barn er. Når de vokser opp har de en utrolig evne til å forestille seg ting, leke rollespill, stille undrende spørsmål om det meste, og se ting fra andre synsvinkler enn oss voksne. Denne egenskapen slipes vekk når man kommer inn i skolen hvor fokus går over på å lære kunnskap. Da er det ikke lenger spørsmål om hvorfor 2+2=4, men at dette er riktig svar. Vi lærer hva som er riktig, ikke hva som kan gjøres annerledes. Dette er selvsagt også det mest fornuftige for at poden skal gjøres klar for voksenlivet, men det er spennende å se på hvordan eksempelvis Steinerskolen integrerer det kreative menneske i sine opplæringsplaner. Ettersom vi gjennom skolegangen fylles med kunnskap, reduseres den naturlige kreative delen i oss tilsvarende.

 
Men det skapes også nye muligheter. Spesielt med utgangspunkt i ny teknologi. Tenk eksempelvis på musikk. For noen tiår tilbake måtte du være en anerkjent og vellykket musiker for å få utgitt musikk. Du måtte være skolert, flink og ha kontrakt med en plateselskap for at dette skulle være mulig. I dag kan hvem som vil lage sin egen musikk ved hjelp av en PC og et dataprogram. Det er gjennomført en teknologisk revolusjon på området. Musikken kan distribueres og nå ut til et stort publikum via internett og strømmetjenester. Man trenger heller ikke være god til å spille et instrument for å lage en låt. Dette ordner avansert programvare for deg. Det samme gjelder for de som liker å skrive og ytre sine meninger. Tidligere måtte du stort sett være forfatter eller journalist for å få utgitt det du skrev. I dag kan alle som vil lage seg en egen blogg eller videokanal og få titusenvis av følgere på nettet. De som har gode nye produktideer kan micro-funde produktutvikling gjennom å komme i kontakt med investorer de ikke kjenner gjennom virtuelle nettverk. Dette er bare noen få eksempler på hvordan teknologi kan hjelpe oss til å bli mer kreative i hverdagen.

 
Den andre grunnen til at få av oss blir ansett som kreative er at oppfattelsen av kreativitet ofte knyttes til hvorvidt nye ideer og kreative forslag er verdifulle for oss i nåsituasjonen vi befinner oss i. Man hører ofte: Ja, det kan vel muligens være et godt forslag, men vi kan ikke starte dette nå.  Eller; Hvordan vet du at denne løsningen vil fungere? Verden er full av kritikere og tvilere, og vi har en hang til å foretrekke det velkjent og velprøvde. Kreativiteten har rett og slett dårlige livsvilkår i en stresset og hektisk hverdag der det meste skal gå på velsmurte skinner. Derfor er det langt enklere å være kreativ i yrker som gir rom og plass for dette, eksempelvis som art directors i reklamebyråer, R&D-avdelinger i teknologiske bedrifter, forfattere og kunstnere. De har både tid og rom for å øve seg på å være kreative. De har dermed også en langt lavere terskel for å prøve og feile når det gjelder kreative innspill. En musiker lager kanskje 100 sanger som kastes før man oppnår å få en hit. En profesjonell fotograf tar kanskje 200 bilder for å få det ene bildet han er fornøyd med. En forfatter skriver om åpningen i sin nye bok tretti ganger før den blir slik han vil ha den. Enkelt sagt, desto mere du produserer - desto større er sjansen for at du har noe bra som blir vellykket. Også var det den ene lille ideen som blir løftet frem på prosjektmøtet... I alt for mange tilfeller har den en sjanse som en snømann i juli.

Så oppsummert: Alle kan være kreative. Uten unntak. De fleste trenger bare å bli gitt muligheten til å vise det og oppmuntret til å sette i gang. Andre vil kanskje trenge et ekstra lite puff ved at du leder dem gjennom noen øvelser som det finnes mange av i denne boken. Kreativitet er ikke for de utvalgte. Det er en generell egenskap vi alle har i oss! 


Myte 2 - Kreativitet er noe bare artister og kunstnere har: Som nevnt over; kreative yrker har sine arenaer og har tid til å prøve og feile på en helt annen måte enn folk flest. Musikere spiller inn små ideer på mobilen sin og har en notatblokk for gode tekstlinjer liggende på nattbordet. Kunstnere har en notatblokk i veska og tegner en rask skisse hvis de kommer over et motiv de senere tenker de kan ha bruk for. Forfattere skriver ned små dagligdagse opplevelser på servietter og tar dem med i sine bøker. Mennesker vi liker å kalle for «kreative» har noen enkle teknikker som vi lett kan adoptere.

Men det er ingen tvil om at en viss type mennesker trekkes mot kreative yrker. Det er ofte de som ikke trives med et typisk «A4-liv», og som vil ha muligheter for realisere seg selv og sine ideer utover en ordinær «8 til 4-jobb» preget av hverdagslig rutine og repeterende arbeidsoppgaver.  Noen har et sterkere ønske enn andre om å finne seg kreative arenaer og ønsker å dedikere seg til dette på heltid. Dermed har de rike muligheter til å trene og bli gode på sitt område. Men dette setter ikke en stopper for påstanden om at vi alle kan være kreative. Det er mange som har blitt gode og gjort store ting uten noen form for trening. Av og til kan man lykkes – om ikke i første forsøk – så i alle fall i starten. Og det er ingen som har enerett på kreativitet!

Myte 3 - Kreativitet er nært knyttet til høy IQ (intelligens): Denne myten er litt mer utfordrende. Ulike studier opp gjennom årene viser en sammenheng (korrelasjon) mellom kreativitet og analytisk intelligens. Ser vi på mange av de store tenkerne som har bidratt til grensesprengende gjennombrudd opp gjennom historien - eksempelvis Aristoteles, Albert Einstein, Isaac Newton og Leonardo DaVinci - er det ingen tvil om at de besitter en høy IQ. Men når sant skal sies er det vel ikke de store gjennombruddene som relativitetsteorien og planetenes bevegelser som vi er mest opptatt av til daglig. Hverdagskreativitet er noe helt annet enn de store tenkernes gjennombruddsteorier. Og det er definitivt ikke slik at en forutsetning for å være kreativ er en høy IQ. Årsaken til at denne sammenhengen ofte ser ut til å eksistere kan ganske enkelt være at folk med høy IQ tar seg bryet med å identifisere og forstå forutsetninger og sammenhenger på en mer inngående måte. Og dermed bruker de også mer tid og krefter på å finne en god løsning på utfordringer. De er rett og slett mer oppsatt og individuelt ambisiøse med å finne kreative løsninger, og de befinner seg ofte i sosiale miljøer hvor de får oppmerksomhet rundt sine problemstillinger og som verdsetter tenkning omkring kreativ problemløsning. Eller en siste forklaringsvariabel kan være at de rett og slett er bedre til å markedsføre sine ideer. Men kort oppsummert; Mennesker med høy IQ har i alle fall ingen spesielle rettigheter på det å være kreativ. 

Myte 4 - Kreativitet er noe du må leie inn fra andre: Vi lever i en stadig mer global verden med økt konkurranse og en informasjonsflyt vi aldri tidligere har sett maken til. Den svenske professoren Kjell Nordstrøm sa at dagens ungdom aldri vil bli like intelligente som sine besteforeldre - målt i andelen av tilgjengelig kunnskap. Tidligere generasjoner hadde rett og slett mye mindre informasjon og kunnskap å forholde seg til. I dag flyter kunnskap i en vanvittig mengde og tempo rundt omkring på internett. Og med økende globale konkurranse og voksende informasjonsmengde skapes et økende behov for kreativitet og hvordan dette kan utnyttes som en konkurransefaktor. Og siden det har vokst frem et marked hvor det er mulig å tjene penger, har det etablert seg en kreativitetsindustri med enkeltpersoner, konsulenter og ulike institutter. En av de som var tidligst ute var Edward deBono og hans teorimodell omkring «six thinking hats». Senere har utallige fulgt i hans fotspor…
Og det kan innimellom være greit å leie inn flinke hjerner som kan lære opp egne medarbeidere omkring kreativitet og kreativitetsprosesser. Sparke det hele i gang på en fornuftig måte. Men selve kreativiteten bør aldri kjøpes for penger av andre. Det finnes et ubenyttet kreativt potensiale i alle organisasjoner, og det er dette potensialet det handler om å realisere. Klarer du å starte en intern kreativ bølge er denne vanvittig mye større og kraftigere enn noen konsulent eller institutt kan hjelpe deg med. Men, det kan være enkelttilfeller hvor det både kan være riktig og viktig å få tak i spesialkompetanse for å løse et spesifikt problem. Det samme kan være tilfelle hvis du har det veldig travelt og trenger en løsning umiddelbart. 

Myte 5 - Kreativiteten befinner seg i din høyre hjernehalvdel. Tidlig hjerneforskning på 70- og 80-tallet indikerte at høyre og venstre hjernehalvdel hadde ulike funksjoner, og at kreativiteten var knyttet til høyre hjernehalvdel. Nå har det seg slik at det ikke er spesielt gunstig å dissekere en hjerne mens en person er i live, så dermed har underlaget for denne type undersøkelse vært veldig begrenset. Nyere forskning har imidlertid vist at hjernen fungerer mye mer helhetlig enn man tidligere har trodd, og at det ikke blir riktig å snakke om en delt hjerne der den ene delen fungerer uavhengig av den andre. De to hjernehalvdelene er forbundet med en kraftig nevro-motorvei som heter corpus callosum, og de er også i kontakt med hverandre gjennom våre ulike sanseorganer. De to hjernehalvdelene fungerer ikke uavhengig av hverandre hos normale friske personer, men samarbeider derimot på et avansert nivå når oppgaver skal løses. For stort sett alle praktiske formål er derfor skillet mellom høyre og venstre hjernehalvdel minimalt. Også når det gjelder kreativitet.